På Hadeland har de satt i gang en dugnad som du kan bli med på fra sofaen.

1212 - Innbyggerdugnad for Hadeland skal mobilisere hele befolkningen i området til en felles insats for å synliggjøre Hadeland på nett. Dugnaden vil foregå ved at alle oppfordres til å legge ut positive saker om/fra Hadeland i uke 12. Dette vil ifølge Regionrådet for Hadeland gi 5-10 000 delinger av positive nyheter fra Hadeland og vil gi Hadeland publisitet i hele landet.

Det skal gode unskyldninger til for ikke å bli med på en slik dugnad.

Miljøorganisasjonen Zero, TreFokus og NAL | Ecobox har igangsatt prosjektet Framtidens bygder. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om hvordan bærekraftig- og klimavennlig stedsutvikling kan gjøre bygdene til gode forbilder.

Prosjektet er i gang med å velge ut 5-10 pilotprosjekter i ulike kommuner i landet, les mer om Framtidens bygder på NAL | Ecobox sine hjemmesider.

Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 01.11.11

Er det egentlig liv laga for å skape en livskraftig bykultur i den norske småbyen?

På invitasjon fra Hamar Arbeiderblad leverte jeg dette lettbeinte knyttneveslaget av en kronikk denne uken; om byen, skauen, tyske barbarer og sør-europeiske byfolk. Alt i forbindelse med prosessen knyttet til det nye Stortorget i Hamar.

Les kronikken her HA 01.11.11

Det spanske arkitektkontoret Ecosistema Urbano står bak prosjektet DreamHamar som skal skape et nytt Stortorg i Hamar gjennom en bred og inkluderende idéprosess.

Du kan ikke pynte deg til et bedre omdømme.

Bedre omdømme går igjen som viktige mål i offentlig finansierte stedsutviklingsprosjekter over hele landet, men omdømme er ingenting i seg selv. Les Oddvar Hemsøes kommentar til Bulyst-prosjektet på Dokka.

Foranledningen var Dagens Næringslivs omtale av Bulyst-prosjektet med Dokka som eksempel.

Les også tidligere bloggpost om temaet 10 x omdømmebygging og stedsutvikling.

Å etablere en sti høres overkommelig ut, men små prosjekter trenger også en plan. I alle fall om de skal bli gode.

Internett er uvurderlig. Jeg trengte en referanse på standardavtale mellom grunneier og tilrettelegger av tursti, og fant en hel veileder for  opparbeiding og merking av nye turstier – utarbeidet av Polarsirkelen friluftsråd.

Man skulle tro at det å lage en sti var en enkel sak. Det er det for så vidt også, men som med alt annet så er ideen ikke mer verdt enn kvaliteten på gjennomføringen. Det kreves litt mer enn å gå den opp. I alle fall om du ønsker at den skal bli brukt. Den må opparbeides og merkes, og det må lages avtale med grunneiere først. Kanskje er det også behov for spesielle tiltak som bru, klopp eller man ønsker en benk og bålplass. Prosjektet må finansieres og utføres, og ikke minst vedlikeholdes. Dessuten må noen ha ansvaret for alt dette, eller i det minste ansvaret for at man deler på ansvaret. Alt dette krever en plan, og da er denne veilederen et utmerket sted å starte. I tillegg til punktvis gjennomgang av alle oppgaver som bør gjennomgås, inneholder den også standardavtale mellom grunneier og tilretteleggeren. Last Veilederen for merka turstier ned her.

Utsnitt fra veilederen.

Bygdeforskning har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet laget en kortfattet, presis og nyttig veileder i utvikling av småsamfunn.

Veilederen retter seg mot alle som skal lede og jobbe med lokalt utviklingsarbeid, og peker både på suksessfaktorer og potensielle fallgruver. Steg-for-steg går den gjennom typiske faser i et utviklingsprosjekt, og fungerer godt som utgangspunkt for å skape det som oftest mangler i slike prosjekter: plan og kontinuitet. Entusiasme og engasjement må hver og en bidra med selv.

Last ned Veileder i Lokal samfunnsutvikling

Innbyggerne i Flesberg kommune gjennomførte i sommer det som må være landets desidert største dugnad.

Det finnes små dugnader og det finnes store dugnader. Og så finnes det Flesbergdugnader. Til sammen 400 personer inkludert 50 med egne anleggsmaskiner la ned til sammen 10000 dugnadstimer på to helger i juli. Resultatet ble Stevningsmogen fritidsspark.

Se presseomtale av prosjektet og prosjektets egen facebookside.

Les også tidligere blogg innlegg om lokal deltakelse i stedsutviklingen.

Oppdal ønsker å utvikle et levende bygdesentrum, noe de definitivt ikke er alene om. Prosjektet Oppdal+ som jeg var med å utvikle for Lalaland sammen med Adept (dk) og Various Architects vant nylig idekonkurransen om sentrumsutvikling i Oppdal. Vi vektla en utvikling der Oppdal skal kunne by på både rå natur og intimt og aktivt byliv. Prosjektet legger grunnlaget for en lokal diskusjon som også burde være aktuell andre steder i landet.

Prosjektet presenterte et klart premiss for utviklingen:
“Utviklingen av et nytt sentrum i Oppdal hviler på to premisser: det må komprimeres og det må legges til rette for at sentrum blir sentralt for den aktiviteten som faktisk foregår i og rundt Oppdal. Med det eksisterende befolkningsgrunnlaget er det vanskelig å se andre bærekraftige løsninger, både sosialt og økonomisk, for å oppnå det livskraftige sentrum Oppdal drømmer om.”

Sentrum må bli sentrum

Fremtidens brukere av Oppdal sentrum består av en liten men mangfoldig gruppe mennesker: de som bor sentrumsnært, i distriktet rundt, er hytteier eller benytter Oppdal som reisemål og aktivitetsområde. I dag har altså kun en brøkdel av de potensielle brukerne av sentrum dette i umiddelbar nærhet. Samtidig utgjør det totale antall mennesker som potensielt vil kunne benytte seg av sentrum fortsatt kun halvparten av innbyggerantallet i en alminnelig norsk småby – småbyer som selv har utfordringer knyttet til å skape livskraftige og sosiale sentra. Hvordan skal da Oppdal få det til?

Hvordan skal de unngå at det nye sentrum kun blir et sted man parkerer og fyller opp handleposene før man reiser videre?

Forskjønning og oppstramming av sentrumsområdet er ikke løsningen alene. Sentrum må bli sentrum for de aktivitetene som beboerne og brukerne av Oppdal benytter seg av, og da er Oppdal nødt til å revurdere turistens rolle i bygda. Normalt består ski- og aktivitetsdestinasjoner som Oppdal av to sentra: et opprinnelig lokalt handels-sentrum, ikke ulikt slik Oppdal fremstår i dag, og et sentrum knyttet til reiselivsaktiviteter i form av alpinanlegg og områder med hotell og fritidsboliger bygget ut i forbindelse med dette. Unikt for Oppdal i denne sammenhengen er at disse to områdene sammenfaller geografisk, og her ligger et et stort potensial for å skape et levende sentrum – nemlig ved å sørge for at det er ètt, og ikke to sentra. Fjellet må være rett utenfor dørstokken for den fremtidige sentrumsbeboeren.

Utgangspunkt for diskusjon – ikke fasit

Prosjektet presenterer løsninger på en rekke plan med hensyn til fremtidig sentrumsutvikling, men er først og fremst ment å bidra inn i en lokal diskusjon om Oppdals fremtid.

Se blant annet nyhetsoppslagene i etterkant:

Opp.no: Slik ser vinnersentrum ut

Oppdalingen.no: Slik har du aldri sett Oppdal sentrum

Adressa.no: Er dette fremtidens Oppdal?

De fire finalistene i konkurransen var:

- Adept/Various architects/Lalaland

- Asplan viak

- Narud Stokke Wiig/Rojo arkitekter/Gullik Gulliksen/Norsam ved Anton Bakken

- Snøhetta

Les hele juryens rapport her.

I Norge fødes vi med ski på beina, men flere og flere nordmenn er født utenfor Norge. Svensk-Irakiske Yusra Moshtat gjestet i mars Oslo og fortalte om det å være innvandrer i en nasjon av naturelskere.

Miljøforvaltningen i Gøteborg fikk i 2006 i oppdrag fra Svenske Naturvårdsverket å utvikle metoder for å øke innvandreres interesse for natur og friluftsliv. Prosjektet har både fokus på helse og miljø, men mest av alt på integrering i form av natur og friluftsliv som en viktig sosial arena. Prosjekleder Yusra Mushtat presenterte dette og mer på Husbankens erfaringskonferanse om områdeløft i Groruddalen i mars – flettet inn i en personlig historie om hennes egen bakgrunn fra Bagdad. Presentasjonen ligger nå på nett (kapittel 13)

Les også om prosjektet på Biodiverse

Les rapporten Med andra ögon: Naturmöten med invandrare

”Vi synes å ha glemt at vi ikke kan leve av byer. Grunnen til at vi overhodet lever i byer er at vi er spisende dyr, som fant ut hvordan vi kunne dyrke korn.”

Matproduksjon og byutvikling har hatt et tett forhold gjennom historien, helt siden man rundt middelhavsområdene begynte å dyrke jorda for 10.000 år siden og dannet grunnlaget for fast bosetting. Siden den gang har produksjon, distribusjon og salg av mat vært tett bundet til utviklingen av de stedene vi bor. Carol Steel, forfatteren bak ’Hungry City: How Food Shapes Our Lives’, minner oss om dette og forteller hvorfor forholdet mellom mat og by nå må fornyes. I følge henne er det en utopi at vi kan overskride skillet mellom by og land, men at det i stedet går an å utvikle forholdet mellom byen og dens omgivelser i en ny retning. Framfor en utopisk ide om fremtidens by, foreslår Steel som alternativ den Sitopiske byen, etter de greske ordene ”sitos” for føde og ”topos” for sted. Hør Carol Stell fortelle om tilstanden i dagens matvareproduksjon, byvekst og sammenhengen mellom utviklingen av disse to områdene i hennes foredrag på TED.

Den danske avisen Politiken publiserte også nylig et intervju med Carol Steel i forbindelse med utstillingen Hungry Planet som nå vises i København.