”Vi synes å ha glemt at vi ikke kan leve av byer. Grunnen til at vi overhodet lever i byer er at vi er spisende dyr, som fant ut hvordan vi kunne dyrke korn.”
Matproduksjon og byutvikling har hatt et tett forhold gjennom historien, helt siden man rundt middelhavsområdene begynte å dyrke jorda for 10.000 år siden og dannet grunnlaget for fast bosetting. Siden den gang har produksjon, distribusjon og salg av mat vært tett bundet til utviklingen av de stedene vi bor. Carol Steel, forfatteren bak ’Hungry City: How Food Shapes Our Lives’, minner oss om dette og forteller hvorfor forholdet mellom mat og by nå må fornyes. I følge henne er det en utopi at vi kan overskride skillet mellom by og land, men at det i stedet går an å utvikle forholdet mellom byen og dens omgivelser i en ny retning. Framfor en utopisk ide om fremtidens by, foreslår Steel som alternativ den Sitopiske byen, etter de greske ordene ”sitos” for føde og ”topos” for sted. Hør Carol Stell fortelle om tilstanden i dagens matvareproduksjon, byvekst og sammenhengen mellom utviklingen av disse to områdene i hennes foredrag på TED.
Den danske avisen Politiken publiserte også nylig et intervju med Carol Steel i forbindelse med utstillingen Hungry Planet som nå vises i København.
4 kommentarer
Kommentar-feed for denne artikkelen
07/03/2011 kl. 21:08
bygdeudyret
Bare en hake med dette, europa er iferd med å bli et sammenhengende område av by, urban sprawl og rekreasjonsområder for urbanister. Matproduksjonen er iferd med å flyttes over til den “3 verden”, mens i den utviklede verden kveles jordbruket av eiendomsmeglere, friluftsfolk, naturvernere etc. Så å se bakom holder ikke mål her. det finnes ingen egentlig historisk parallell, annet enn romerne muligens som utarmet sitt eget familiejordbruk og sine egen republikk med å flytte jordbruksproduskjonen mer og mer over til latifundas i rikets periferier, antikk agrobusiness.
Livsstilidiotene som flytter ut i hutiheita med 3 kaklehøns og tror de skal frelse en gudsforlatt flekk på jord er igrunn lite annet enn en del av denne nedbyggingstrenden, avviklingstrenden av den vestlige landsbygda.
In your face fuckers.
08/03/2011 kl. 11:06
utkant
Udyr: grunnen du nevner er vel nettopp en av grunnene til den diskusjonen Carol Steel tar opp? Og apropos “nybbyggerne” du nevner så tror jeg svært få av dem flytter på landet for å frelse noe som helst, og det synes jeg man kan få lov til uten å bli kalt idiot av et bygdeudyr.
08/03/2011 kl. 18:38
bygdeudyret
Jada, det er berre å flytte på bygda og prøve å skape seg det tilværet ein ønsker seg innanfor dei grensene eigedom og diverse set. Tusenvis av år med ætteboren bygdekultur er likevel snart riven opp, og bygda vert skapt og må skapast på ny anten ein vil eller ei, likar det eller ei. På ein måte kan det være betre med fastbuande naive glasblåsarar og ei og anna høns enn reine feriekoloniar også.
Men, grunnlaget for busetnaden har alltid vore jordbruk, og mestedelen av tida reint subsistensjordbruk, – denne pillaren sviktar grunna effektivisering og utalandsk konkuranse, soleis vert også mestedelen av alt anna substitutt og påfunn som ikkje er så stødige og pålitelege i å oppretthalde folketalet, ei heller kulturbærande og definerande med sams referanseråmer. Den nye bugda kan vekse også utanfor sine gamle råmer, men den er nesten dømd til å verte eit meir fragmentert samfunn, der folk er meir framande for kvarandre, nødvendigvis ikkje berra pga blodsbanda, men pga ulike referanseråmer, økonomisk og sosialt.
Eg tykkjer det skulde gå å dyrka mykje mat, i alle fall ein del grønt i byane, Google ; “hydroponics”. Har du eit stort tak e.l kan det verte rett så mykje salat, kinakål, jordbær mm. Noko eg angrar på at eg ikkje gjorde meir av når eg budde i byen var at eg ikkje prøvde meg fram med sånt og skaffa meg ein plett i desse hagane. Gjekk forbi der, og der var ikkje mykje aktivitet. Trur ikkje der er så mange ivrige bybønder når alt kjem til alt, hehe. Gris og korn er vel meir tvilsomt. For å verkeleggjere Steele sine forsåvidt edle ambisjonar må ein nok myrde eit tusentals bankierar, politikarar, byråkratar, og daglegvaremogular. Eller bensinprisen går mot 150 kr literen. då fyllest nok bygdene opp att også. Utenkjeleg er dette heller ikkje innan nokre tiår.
Hostar du opp eit par millionar kan eg kanskje selgje deg eit skrint og bratt småbruk dog utan vedskog, den er freda , om eg får ei leiligheit nær eit massasjeinstitutt, eg er ungkar med så mange genetiske defektar at eg har ikkje så lenge å leve uansett.
08/03/2011 kl. 01:38
Magnus
flott post. tnx