F.v Hanne Lykkja (landskapsgeograf), Daglig leder Siri Wølneberg Bøthun (biolog) og leder for strategi og fagutvikling Morten Clemetsen (landskapsarkitekt).
Godt gjemt mellom høye fjell på Vestlandet har et opprinnelig lokalpolitisk initiativ vokst til å bli et selvstendig og viktig nasjonalt kompetansemiljø knyttet til forvaltning av landskapsressurser og regional utvikling i distriktene.
Min artikkel om Aurland Naturvekstad for Arkitektnytt 10/2010 ligger nå på nett, les den her.
5 kommentarer
Kommentar-feed for denne artikkelen
07/03/2011 kl. 21:56
bygdeudyret
Vel, dess fleire biologar som ligg tvikrøkte oppunder ei styvask og glor etter sjeldsynte mose og lavartar dess større helvete vert det å eskistere. Fleire og fleire som skal leve utfordrande og spanande liv og presse eskpertisen på ei eller anna osteklokke naturpark av ein fjordbotn, Jurassic Park, Sogn og Fjoradn.
Informasjonnivået for å ta ei korrekt avgjerd er aldri gitt uansett, den kan like gjerne kome frå ein mongoloid med styrthjelm og rulator med svært avgrensa informasjontilgang og evne til analytisk tilgong, som frå dei høglærde og urbane som har tværa ut alle variablar. Dei kan og få rett, men dei kan ha fått for mykje og uvesentleg informasjon også, så det blir feil uansett.
08/03/2011 kl. 11:01
utkant
Sorry, jeg forstår ikke helt hvor du vil hen, men om holdningen er at det blir feil uansett så blir det gjerne det.
08/03/2011 kl. 15:46
bygdeudyret
Det blir ikkje feil uansett, men det kan bli det. Så spørs det og , rett for kven og feil for kven.
No har eg den gleda av å vere fødd indianar på eit av desse nymotens reservata som liksom vert forvalta av den nye kompetanse og kunnskapsklassen. No har jamvel eg vori innom bla inst. for Geografi og ymse andre høgverdige lærestadar, sjølv om dette strengt sett ikkje er noko for indianarar, i alle fall ikkje indianarar av hankjønnet. Eg har hatt omgang med dei kloke og rettvise og opplyste i Berghaus – jakker, dei har ofte det.
Det som slår meg på reint privatsosiologisk basis er at her har vi med å gjere ein opphøgd klasse gjennom generasjonar av ytterleggåande idealistar, misjonærarar og utrøytelege massekoppar som må belemre resten av samfunnet med til einkvar tid kva som er på deira mote.
Dei må liksom alltid brenne for eit kvart, og alltid eitkvart som må gripe direkte inn i råderetten folk har over seg og sitt.
Særleg må dei legga seg opp i landliv og det norske landskapet. Fyrst eit fæla rok med nasjonalromantikk, måleri og ståhei. Var ikkje dette landskapet noko fattigsleg og måtte kleast med skog, sei granskog feks.
Som sagt så gjort. No fer same klassen av menneske rundt som naturvernarar og reservatopprettarar og utryddar same granskogen forrige misjonsbylgje fekk planta ut.
Vår kunnskap er alltid den rette til å ta ei korrekt og informert avgjerd. Det gjaldt også då granskogen vart planta, sjølsagt. Vi har alltid rett, også når vi har feil. Feil og rett er antakleg berre tidsånda. Ei tidsånd som til einkvar tid er utforma av ein spesiell klasse og type folk.
Overlete til bondesamfunnets sedvanlege “tiltaksløyse” hadde her aldri skjedd noko som helst, det meste hadde vore som før. Tradisjonen er det som har konsververt det som alle desse konsulentane herjar rundt med å berge og redde. Tradisjonen er broten, difor må alt under osteklokka og planar og konsekvensutgreiingar, og vel, kven andre er tradisjonsøydarane enn denne klassen som desse same Berghaus – konsulentane er oppflaska i. ?
Det er mest sannsynleg noko med drikkevatnet der desse vert framala. Mogleg ein skulle putte noko i det same drikkevatnet for å verte kvitt dei, so at verda kunne falle til ro. Synd at dei ikkje kan resie rundt og plage negrane so openberrt som dei gjorde før krigen og i staden lyt ty til sitt eige folk.
Ein dag landar like forbanna ein meteroitt og snur opp ned på alt like fullt. Sett nokre dinosauarar i det siste ? Dei kjem ikkje til å overleve i all æve i Nærøyfjorden eller andre stader heller, same kor mange konsulentar som vert sett på saka.
10/03/2011 kl. 23:01
bygdeudyret
Nåvel, eg gjekk inn på heimesida til denne naturverkstaden og las artikkelen ovafor noko nøyare eit par gongar. Og eg hoppar inn igjen for å moderere meg ein del. Uansett så skreiv eg ikkje noko spesifikt om dei, men eg trudde dei var på det næraste eit offentleg kontor.
Som verda no eingong er så er sikkert ikkje dette det verste som kunne dukke opp. Det kan sikkert være positivt at folk kan skaffe seg tilgang på slik ekspertise utanom det offentlige, få fleire innfalsvinklar, og sine eigne utgreiingar, og planar ,om ein har råd då. Sikkert bra for Sogn og Fjordane og ei lita kommune som Aurland å ha ei sånn bedrift som tek oppdrag over heile landet. Så får ein jo håpe at dei ikkje “planlegg” vekk resten av inbyggarane for styvtre, skjegglav og gravrøyser, haha. Ser jo ut som dei går inn for å hjelpe folk på Bakka då, trass alt.
Men, kva er desse lokal og regionalparkane, Berghaus radaren slår litt ut på dette konseptet igrunn ?
Eg, går for dette, Sogn og Fjordane, Jurassic Park IV ;
29/03/2011 kl. 10:19
utkant
Nå må jeg først begynne med å beklage den lange stillheten herfra, det er jo i utgangspunktet staselig å få tilbakemeldinger på de tingene som havner på bloggen her. Men noen ganger så blir hodet opptatt med andre ting.
Jeg er glad du leste artikkelen skikkelig, for jeg tror det arbeidet Aurland Naturverkstad gjør baserer seg på noe av det samme grunnsynet du (re)presenterer. Mange av dem er Ås-folk og dermed et ekte Berghaus-folk, men de kommer i mange varianter.
Lokal- og regionalparkene er et ekte barn av lokalt engasjement i Valdres og Nærøyfjorden, som lette etter gode metoder for å ta mer styring over egen utvikling. Parkkonseptet har røtter helt tilbake fra 50-tallets naturparker i bl.a England. Den norske modellen er basert på import særlig fra de mellomeuropeiske landene der parkene har en bredere forankring knyttet til lokalutvikling. I Norge er parkkonseptet blitt videreutviklet av folk fra de involverte områdene sammen med AN som sekretæriat og kompetanseressurs. Initiativet har i dag vokst seg helt opp i KRD der man leter etter en forankring i toppen av systemet. Slike ting har jo en tendens til å bevege seg i motsatt vertikal retning.
Jeg går for øvrig med Norrøna, men aldri til hverdags.