””Omdømme” og ”Merkevare” tidens abrakadabra” skriver Ingebrigt Steen Jensen i en annonse for Drammen. Det er ikke vanskelig å si seg enig. Alle driver med det.

Det var noe av grunnen til at jeg ble invitert til Telemark sist uke for å snakke om hva omdømmebygging knyttet til stedsutvikling faktisk handler om – for det handler i liten grad om innpakning og smart kommunikasjon.

Å arbeide med omdømme knyttet til stedsutvikling handler i stor grad å sørge for at folk – både fastboende og besøkende – opplever at det finnes konkrete kvaliteter i de omgivelsene de befinner seg. De kan være av både romlig og fysisk art, eller bestå av andre type elementer som påvirker vårt opphold – eksempelvis minnerike møter med andre mennesker. Akkurat som med tradisjonelle merkevarer er ”produktet” som ligger i bunn alfa og omega. God formidling kan påvirke vår oppfattelse av det, men oppmerksomheten er kortvarig om ikke kvaliteten på produktet lever opp til omtalen.

Dermed er det å gjøre noe og i siste ende skape faktisk endring, den beste måten man ”bygger” omdømme. Ikke så overraskende. I neste omgang kan smart kommunikasjon hjelpe et skritt videre på vegen. For om det skal skje noe, er man nødt til å engasjere beboere og aktører på stedet – kommunen alene kan og skal ikke detalje-styre utviklingen. Det beste kommunen kan gjøre er å bidra til å skape en tydelig og lokalt forankret visjon for stedsutviklingen som skaper gjenklang hos lokalbefolkningen, og dernest skape gode rammer for at de med engasjement, entusiasme og entrepenørskap kan bidra til å gi visjonen innhold. Verre enn det er det ikke. Det vil si: det er lang vei mellom teori og praksis. Min enkle oppfordring var at de som er opptatt av å skape et godt omdømme, kan legge vekk slagord-boka og se på hva som faktisk kan forbedres på hvert av de enkelte aktuelle stedene.

Dette var altså noe av det jeg snakket om da jeg var i Telemark. Gjør noe, engasjer folk og fasilitér for utviklingen! De som hørte på var deltakere på møte for Nettverket for lokale og regionale natur- og kulturparker, og møtet ble denne gangen arrangert i Telemark i forbindelse med etableringen av Telemarkskanalen som ny norsk regionalpark. Samtidig presenterte jeg 10 punkter til refleksjon – 10 overskrifter som tar opp særegenheter knyttet til møtet mellom stedsutvikling og omdømmebygging i distriktene. Punktene inneholder både påstander, spørsmål og iakttakelser som burde kunne fungere som utgangspunkt for å diskutere forskjellige aspekter knyttet til tema, og gjerne bidra til å skape større bevissthet om prosessen.
Her er en tilpasset webversjon av de 10 punktene (eller klikk bildet øverst)