20130116-212922.jpg

2012 var året da Evju gård åpnet for publikum. Det ble en suksess – vel møtt i 2013!

Foreldrene mine overtok familigården på 90-tallet, og har lenge lekt med tanken om å åpne opp for publikum på tunet. Sommeren 2012 ble ideene gjort til virkelighet. Med ny baksteovn og god dugnadsinnsats åpnet Evju gård kafé og gårdsbutikk med brask og bram en lørdag i juni. På menyen sto rykende ferske steinovnsbrød, sveler, vafler, kokmalt kaffe og et bredt tilbud matvarer produsert i nærområdet – både for umiddelbar nytelse eller til handleposen. I tillegg var butikken blitt fylt opp med en rekke gave- og håndverksprodukter, hvorav mye produsert i nærområdet. På Evju finner du både mye kortreist og småskala, men det er først og fremst en avslappet, landlig og hyggelig atmosfære som står i sentrum. Vel møtt innom til sommeren!

Les mer og se flere bilder på Evju gård sin Facebook-side.
Ny hjemmeside på www.evjugaard.no kommer på plass i løpet av vinteren.

20130116-213146.jpg

20130116-213250.jpg

20130116-213335.jpg

20130116-213400.jpg

Etter enorm respons og 3970 søknader på fire dager om å få disponere en parsell i Bjørvika, er nå 100 parseller på plass etter en fantastisk dugnadsinnsats! Nå begynner det hyggelige arbeidet med å gjøre området grønt.

Se flere bilder fra prosjektet samt innviselsen av parsell nr 97 på flickr.
Les også mer om prosjektet på prosjektbloggen

Velkommen til Herligheten!

Midt mellom luftetårn, Europavei og senketunnel vil det vokse frem parsellhager og åker med urkorn.

I løpet av mai etableres det en midlertidig åker og parsellhager på Loallmenningen i Bjørvika. Vi har fått disponere snaue 5000 m2 i tre år fremover, og skal skape en grønn, sosial og  økologisk oase midt i Oslos urbane smørøye.

Herligheten er navnet på et grønt økologisk initiativ og prosjekt om urban matproduksjon med sosiale ambisjoner.  Herligheten ligger i Loallmenningen i Bjørvika som i dag er en røff øy midt i et anleggsområde med veier, togspor og luftetårnene for senketunnelen.

Prosjektet består foreløpig av tre hoveddeler:

1.       Herligheten Hagelag med 50 parseller (50 til er planlagt).

2.       En 250 kvadratmeter åker med 4 ulike urkorn;  svedjerug, spelt, emmer og enkorn.

3.       Et program med en rekke kunnskapsutviklende hendelser og seminarer.

Samtidig skal forurensing i området kartlegges for å skaffe oss kunnskap om betingelsene for urban matproduksjon. I første omgang skal prosjektet eksistere i 3 sesonger.

Etablert på ren entusiasme

Herligheten er et temporært lavbudsjettprosjekt som fødtes i april. Om to uker er første fase med åker og 50 parseller allerede være på plass. Prosjektet gjennomføres på dugnad av en liten gjeng med grønne ambisjoner og urealistiske forventinger til omgivelsene. Herligheten var i utgangspunktet et prosjekt uten budsjett, men på kort tid måtte alle midler skaffes til veie. Ideen fikk overraskende god mottakelse, og per i dag består sponsor listen av Statens Vegvesen Region Øst, Sørenga Utvikling AS, Oslo S Utvikling, Hav Eiendom, Bjørvika Infrastruktur, Oslo kommune og ByFabrikken. Blant støttespillere og samarbeidspartnere finner vi Majobo (Mat og jord der du bor – link), MAAEMO restaurant, urkornbonde Johan Swärd fra Vestre Aschim gardsmølle, Erik Joner fra Bioforsk og Defence (et kunstprosjekt på Sørenga av Vigdis Storsveen og Christine Istad – les mer). Det er Bjørvika Utvikling (BU) sitt kunstprosjekt som står bak og som har initiert Herligheten. BU har ansvar for å utvikle de offentlige rommene i Bjørvika. Loallmenningen er ett av sju slike rom.

Grovmasket oversikt over områdene som vil bli beplantet og tatt i bruk. Åker og parseller vil samles i det gule feltet. Alt bygges på dugnad.

Dyrke  grønnsaker i forurensede områder

Er det trygt å spise grønnsaker som er dyrket i et forurenset område? Ja, det mener vi det er. I begynnelsen tenkte vi at det fikk bli med blomster og andre vekster som ikke skulle spises, men etter å ha konsultert diverse eksperter hos Bioforsk, Bymiljøetaten, Universitetet for Miljø- og Bio-vitenskap  og Norsk Institutt for Luftforskning økte ambisjonsnivået. Vi vil bl.a. dekke til underlaget som er der med en tykk fiberduk og legge på ny, ren jord. Planter som er dyrket i ren jord blir rene. Det tar minst ti år før jorda blir forurenset via luft.  Den tyngste luftforurensingen i Oslo har vi om vinteren, og luftetårnene sørger for at forurensingen fra senketunnelen spres i høyere luftlag.  Vi har konkludert med at det ikke er verre å dyrke grønnsaker i Bjørvika enn i de fleste andre parsellhagene i Oslo. Men vi overlater ingenting til tilfeldighetene og i samarbeid med BioForsk kommer vi til å foreta målinger av plantene før innhøsting.

Gratis parsell

Herligheten tilbyr i første omgang 50 parseller gratis til disposisjon. 35 av parsellene blir tildelt ved loddtrekning blant de som melder sin interesse. Beboere i bydel gamle Oslo kvoteres inn på 15 av parsellene.

Som parselleier får man mulighet til å delta på workshops og foredrag om alt fra brødbaking til hønehold og urbant jordbruk. Man får bytte frø, planter og kunnskap med andre parselleiere og sist men ikke minst, man får være med å diskutere og påvirke utviklingen i Bjørvika. I tillegg tilbys fellesskapsgoder som nydelig utsikt mot Hovedøya, flotte solforhold og et fotgjengerfelt over veien som ligger mellom Herligheten og Havet.

Les mer om hvordan du kan få en parsell på www.bjorvikautvikling.no

Historikk

BU har også ansvar for at det kommer kunst i de offentlige rommene og vedtok i august 2008 en kunststrategi som slo fast at det er viktig å satse på både permanente og temporære kunstuttrykk fordi de fyller ulike roller og funksjoner. BU har derfor i flere år vært oppdragsgiver for temporære kunst- og kulturprosjekter i Bjørvika og har initiert og etablert Kunsthall Oslo. «Slow space» er navnet på programmet for den permanente kunsten i allmenningene. En av kunstnerne som har fått oppdrag er Amy Franceschini (USA).

Amy og Futurefarmers skal ha ære for at dette initiativet ble drevet fram. Hennes kunstprosjekt «Victory Gardens» http://www.sfvictorygardens.org om urban matproduksjon har i flere år vært til stor inspirasjon. Hun gjorde bl.a. om plassen foran rådhuset i San Fransciso til parseller. Hennes grundige arbeid med den historiske forankringen og ikke minst hennes engasjement i å involvere folk i prosjektene sine er imponerende. Amy skal gjøre et prosjekt i nettopp Loallmenningen. Hun er denne gangen opptatt av økologisk kornproduksjon og mjøl til brødbaking. Derfor anlegges det en åker med urkorn i Herligheten. Mer informasjon om hennes kunstprosjekt kommer etter hvert.

Ære skal også Kunsthall Oslo ha for utstillingen «Utsikt fra Ekeberg» av forskningsbibliotekar og fotohistoriker ved Nasjonalbiblioteket Harald Østgaard Lund i slutten av mars 2012.  Et av bildene i utstillingen var fra 1884 og viste hvor fantastisk frodig og dyrkbart området rundt Loelva en gang var.

Det er et faktum at interessen for å produsere mat i Oslo er større en de jordstykkene som tilbys. Det er 10 års ventetid for å få tildelt en parsell. Det var også en viktig utløsende faktor for at dette prosjektet ble satt i gang.

Tiden var moden – egentlig overmoden. Erkjennelsen om at den røffe øya med ubrukt areal og de omdiskuterte luftetårnene som en gang i framtida skal bli Loallmenningen, måtte tas i bruk nå! Temporært! Og ballen begynte å rulle.

 

Faksimile fra Aften 10.04.12

Den pågående diskusjonen om hvordan vi skal møte befolkningsveksten i Oslo har en tendens til å bli noe snever. Her er min kommentar til debatten publisert i Aften 10.04.12.

Oslo vokser, og de mye omtalte 200.000 tilflytterne som prognosene tilsier skal komme innen 2030 danner bakteppe for den pågående debatten om Oslos vekst og utvikling. Det er fullt på veiene, boligprisene er allerede blitt førstesidestoff, og mange har også omtalt den manglende håndteringen av veksten som et økende sosialt problem.

Etter at et museum, en skulpturpark og et regjeringsbygg fikk prege mye av byutviklingsdebatten i 2011, er det befriende å se at medias fokus nå rettes mot en Osloproblematikk som har langt større konsekvenser for langt flere mennesker. Likevel er det behov for en oppklaring her; de omtalte 200.000 menneskene som ifølge SSB kan komme til å flytte til Oslo de neste 20 årene er ingen fasit. Man kan lett få inntrykk av at veksten både er tallfestet, tidfestet og uunngåelig. Det er den ikke. Selv om SSB denne gang skulle treffe riktig på den totale veksten i landet, er den geografiske fordelingen av den noe vi i stor grad kan påvirke.

Vi er inne i en kraftig vekstperiode kombinert med sterk urbanisering, men mangler likevel en tydelig bolig- og bypolitikk – for ikke å si en fremtredende bypolitiker. Over halvparten av landets befolkningsvekst det siste tiåret har kommet innenfor ti mil fra Oslo. Mye av grunnen er jobbmarkedet. Oslo og Bærum har 120 000 flere arbeidsplasser enn yrkesaktive bosatte. Da er det ikke vanskelig å forestille seg hvorfor det blir kø om morgenen.

Løsningene som bidrar til bærekraftig utvikling i Oslo ligger sannsynligvis langt utenfor kommunens administrative grenser. Rask utbygging av intercity-triangelet vil bidra positivt. Den beste medisinen mot økte sosiale forskjeller i Oslo kan vel så gjerne være raskere tog til Skien. En diskusjon om hvordan vi kan bidra til at veksten heller skjer i Hønefoss, Halden eller Hamar er langt mer fruktbar enn diskusjoner om den hellige Markagrensa. Hovedproblemet er at alt for mye vekst rettes mot étt sentrum. I et slikt perspektiv er Oslos største utfordring først og fremst mangelen på flere attraktive byer i regionen.

 

På Hadeland har de satt i gang en dugnad som du kan bli med på fra sofaen.

1212 - Innbyggerdugnad for Hadeland skal mobilisere hele befolkningen i området til en felles insats for å synliggjøre Hadeland på nett. Dugnaden vil foregå ved at alle oppfordres til å legge ut positive saker om/fra Hadeland i uke 12. Dette vil ifølge Regionrådet for Hadeland gi 5-10 000 delinger av positive nyheter fra Hadeland og vil gi Hadeland publisitet i hele landet.

Det skal gode unskyldninger til for ikke å bli med på en slik dugnad.

Miljøorganisasjonen Zero, TreFokus og NAL | Ecobox har igangsatt prosjektet Framtidens bygder. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om hvordan bærekraftig- og klimavennlig stedsutvikling kan gjøre bygdene til gode forbilder.

Prosjektet er i gang med å velge ut 5-10 pilotprosjekter i ulike kommuner i landet, les mer om Framtidens bygder på NAL | Ecobox sine hjemmesider.

Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 01.11.11

Er det egentlig liv laga for å skape en livskraftig bykultur i den norske småbyen?

På invitasjon fra Hamar Arbeiderblad leverte jeg dette lettbeinte knyttneveslaget av en kronikk denne uken; om byen, skauen, tyske barbarer og sør-europeiske byfolk. Alt i forbindelse med prosessen knyttet til det nye Stortorget i Hamar.

Les kronikken her HA 01.11.11

Det spanske arkitektkontoret Ecosistema Urbano står bak prosjektet DreamHamar som skal skape et nytt Stortorg i Hamar gjennom en bred og inkluderende idéprosess.

Du kan ikke pynte deg til et bedre omdømme.

Bedre omdømme går igjen som viktige mål i offentlig finansierte stedsutviklingsprosjekter over hele landet, men omdømme er ingenting i seg selv. Les Oddvar Hemsøes kommentar til Bulyst-prosjektet på Dokka.

Foranledningen var Dagens Næringslivs omtale av Bulyst-prosjektet med Dokka som eksempel.

Les også tidligere bloggpost om temaet 10 x omdømmebygging og stedsutvikling.

Gjennom stedsutviklingsprosjektet for Hjellum i Hamar, ønsker beboerne å legge bedre tilrette for at den lokale turstien kan bli tatt i bruk – hele året.


Å etablere en sti høres overkommelig ut, men små prosjekter trenger også en plan. I alle fall om de skal bli gode.

Internett er uvurderlig. Jeg trengte en referanse på standardavtale mellom grunneier og tilrettelegger av tursti, og fant en hel veileder for  opparbeiding og merking av nye turstier – utarbeidet av Polarsirkelen friluftsråd.

Man skulle tro at det å lage en sti var en enkel sak. Det er det for så vidt også, men som med alt annet så er ideen ikke mer verdt enn kvaliteten på gjennomføringen. Det kreves litt mer enn å gå den opp. I alle fall om du ønsker at den skal bli brukt. Den må opparbeides og merkes, og det må lages avtale med grunneiere først. Kanskje er det også behov for spesielle tiltak som bru, klopp eller man ønsker en benk og bålplass. Prosjektet må finansieres og utføres, og ikke minst vedlikeholdes. Dessuten må noen ha ansvaret for alt dette, eller i det minste ansvaret for at man deler på ansvaret. Alt dette krever en plan, og da er denne veilederen et utmerket sted å starte. I tillegg til punktvis gjennomgang av alle oppgaver som bør gjennomgås, inneholder den også standardavtale mellom grunneier og tilretteleggeren. Last Veilederen for merka turstier ned her.

Utsnitt fra veilederen.

Bygdeforskning har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet laget en kortfattet, presis og nyttig veileder i utvikling av småsamfunn.

Veilederen retter seg mot alle som skal lede og jobbe med lokalt utviklingsarbeid, og peker både på suksessfaktorer og potensielle fallgruver. Steg-for-steg går den gjennom typiske faser i et utviklingsprosjekt, og fungerer godt som utgangspunkt for å skape det som oftest mangler i slike prosjekter: plan og kontinuitet. Entusiasme og engasjement må hver og en bidra med selv.

Last ned Veileder i Lokal samfunnsutvikling

Om UTKANT

UTKANT er en blogg om nye perspektiver og tendenser knyttet til utkanten, enten det måtte være geografisk eller kulturelt. Helt sikkert farget av at han som skriver bor rett ved Sinsenkrysset (så vidt sør for) og arbeider med arkitektur, by- og stedsutvikling.

Skriv e-postadressen din her og få oppdatering om nye poster fra UTKANT på e-post

kategorier

COEvju på twitter

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Bilder fra Flickr

DSC_0187

DSC_0158

DSC_0184

DSC_0179

DSC_0190

More Photos

UTKANT-besøk

  • 10,859
Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 37 andre følgere